?

Noen ganger, kan jeg bli lei meg av se hvordan folk jeg ikke kjenner en gang, har endret seg. Why... Whyyy! Det har jo ikke noe med meg gjre en gang.. jeg blir bare trist. Tror kanskje det har noe gjre med generelt drlig humr. Man blir vel ikke akkurat s optimistisk av seg nr man m ta smertestillende tabletter som gir deg energi, men alt du fr lov til, er ligge flatt i en seng. Tortur. Til bli agressiv av. MEH!

Jeg liker ikke tilstanden min akkurat n. De andre er p skolen. Jeg vil ikke p skolen. Men jeg vil heller ikke vre vekke fra skolen, og f fravr. Jeg skulle nske jeg kunne avslutte hele skoleret n, og bare.. slappe av. Hva skal det bli av meg?? Jeg har ingen ambisjoner verdt jobbe for. Jeg er ett lat menneske som ikke liker jobbe. Jeg.. urrgh. Rage.



UH!

Okei.

reiste oppover den 17 januar, fordi den 18. januar hadde jeg time p Molde sykehus. S tok flyet oppover, overnattet hos Jani, og ble henta av mamma tidlig om morran for s kjre til Molde. Fikk vite at Kine, ei gammel veninne var p sykehuset den dagen, s jeg fikk mtt henne. 3 r siden sist, tror jeg Oo.. wow.

Senere s.. var det julegreier. Feira jul hos moster I, Asbjrg og Ingrun i r. Sammen med mormor, morfar, mamma, onkel Asle og meg. Det var veldig koselig. Og ja. Uhm.. husker egentlig ikke s mye, jeg. Etter jul kom nyttrsaften og etter det kom.. jeg vet ikke. Oi, jeg husker jo ikkenoe jeg. Jaja.. 3-4 januar var jeg p sykehuset for ta polysomnografi, MR, VER og spinalpunksjon. Og for klarere noe, min strste frykt er spinalpunksjon. Tatt det flere ganger fr, og da var jeg tilogmed i narkose. Denne gangen var det uten noe som helst. Alene p sykehuset, sovd drit drlig den natta, og natta fr hadde jeg ikke sovd i det heletatt. S jeg starta skjelve, og grein som en liten drittunge. Var helt i sjokk nr de sa jeg mtte ta den idiotiske punksjonen. S nr tiden kom for ta den greia, mtte jeg ta noe beroligende s jeg skulle slutte skjelve s innmari. Hmm.. og.. vel.. frst fikk jeg en lege fra anestesiavdelingen, han stakk en 10 ganger. Klarte det ikke. Ringte overlegen, som kom og stakk en 4 ganger til fr hu klarte det. Til sammen to timer med en nl gravende i ryggraden. Deilig.

Mista toget. Mista flyet. Siden jeg n var s mrbanka i ryggraden, var det ikke mulig for meg kunne sitte p ett tog i 7 timer, s det toget kjrte sin veg. P sndag derimot, skulle jeg ta fly nedover. Slik ville jeg rekke komme meg til skolen samme sndag, og dermed ikke f mere fravr. Slik ble det heller ikke. P bussturen som varte i to timer ble det jeg trodde var en plagsom hodepine, til noe jeg trodde var en voldsom migrene, til noe jeg skjnte var spinal hodepine. S der satt jeg p bussen, kaldsvettende, like fr jeg kom til spy-kvalm, og s vondt i hodet at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg klarer ikke beskrive det engang. Jeg er s sjokkert over hvor jvlig det faktisk var. S nr da bussen endelig kom fram til tr.heim hadde jeg bestemt meg for skynte meg av bussen og lpe inn p dassen p trafikkterminalen for spy. Men nr jeg kom inn p dasset, s bare kollapset jeg. Synet mitt svikta, smertene var uutholdelige, og jeg synes virkelig synd p alle andre som har opplevd det samme.

Det som er greia, er at nr man har spinalhodepine, s er det eneste som hjelper legge seg ned. Men nr jeg la meg ned, endte jeg opp med f voldsomme smerter i ryggraden. Typ krampesmerter, bare at det ikke var krampe. Og smertene ble vrre ettersom jeg rrte p meg. S ikke klarte jeg ligge, og ikke klarte jeg sitte oppreist, og jeg satt grt og viste ikke hvor mye mer jeg kom til klare. Prvde reise meg opp, men det funka jo ikke, for all form for ballanse var vekk. Awyeah!

S etter ha ringt mamma, og at hu har ringt alle i tr.heim som vi kjenner, kom sskenbarnet mitt og tanta mi, og redda meg fra dasset. Ble kjrt hjem til sa (sskenbarnet mitt) hvor jeg fikk ligge p gjesterommet deres. Etter noen paracet og ibuxer, ble den ryggradvondten mere moderat, slik at jeg klarte sovne. Neste dag var det dra til st.Olavs. Der fikk jeg, etter maange timer med venting, beskjed om at jeg fikk ikke lov til reise meg fra senga fr minst 48 timer, med mindre jeg mtte p do. I tillegg skulle jeg ta noe som heter Fenazon Koffein ellerno. Smertestillende med koffein. S som dere kan tenke dere.. ligge i ro i en seng med masse kaffein i blodet.. heh.

N er det over i allefall. Jeg har vrt oppe fra senga i hele kveld, og har det helt topp. Annet enn at jeg er kvalm ^^ Awyeah! S n blir det dra tilbake til skolen imorra. Gleder meg!



En mer alternativ mte og grille marsmallows p. Minst like koselig, tho!

Jeg liker dette bildet jeg :c fornyd. Utydelig, men se p de deilige lysene!


Halla, Inger! Hva skal vi? Jo! Vi skal g 3000metern! awyea.







fra her og ned, er det Inger som har tatt bildene:



Og s mobilkamerabilde av fyrverkeri, for damn, det er bare s kul jeg er.


Og til slutt ett bilde av meg og pusen min. Meg og deg for alltid, pus. La oss flytte sammen, gifte oss.. og adoptere kattunger. xoxoxoxo

Og n er jeg glad ^^

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kane Enak

Kane Enak

17, Kristiansund

Serist om meg? Jeg vet ikke... folk sier til meg, det de sier til alle andre ogs at vi kommer til gjre noe stort her i livet, men bare det leve er stort. (Dessuten er det ikke rom for 7 milliarder presidenter/konger/qqqq) For en dame som vasker i en butikk, gjr noe stort for de som gr der, de slipper g og vandre i skitt, og ekle lukter (andre enn de som kommer fra varene) s da burde vi takke denne damen. Men vil det da si, at jeg egentlig bare kommer til bli vaskedame? Jeg, tror nok det.