Oyeah

 

GUESS WHAT! JEG HAR LAKKERT NEGLENE MINE LISSAM, OH MY GOSH, IKNOW<33

 

Okei. Ehm, egentlig burde jeg vel øve til spansktentamen imorra, men igjen da.. hva skal jeg øve på? Jeg er så dårlig i språket at en time fra eller til ikke vil utgjøre en dritt. Da kan jeg heller lakkere neglene, og fundere over åssen farge jeg skal farge håret mitt til, mens jeg drømmer om å ligge i senga mi og sove. Og istedet for å sove, ender jeg opp med å planlegge å se ferdig en thriller jeg såg på i spansk-timen idag, men istedet ende opp med å høre på musikk, siden jeg ikke klarer å slå av musikken. Musikk er deilig. At én låt kan framkalle en hvilkensomhelst følelse, det forundrer meg. Åh! En ting til; poesi. Jeg tror jeg liker det. Vi leste et dikt i Norsk sistgang, hvor vi skulle tolke diktet, og ettersom jeg tolket det, gikk det opp for meg hva det egentlig betydde, og jeg fikk en sånn.. utrolig deilig følelse inni meg, samt selve stemningen over diktet, yeah. Jeg kan quote det her, og bare så det er sagt, det handler ikke nødvendigvis om kjærlighet. Nå skal du få tolke det dit du vil, men jeg har tolket det derhenn at det handler om to mennesker, og at man kan slippe noen mennesker nærme, men man må holde om det innerste, de innerste tankene, hemlighetene, den du er. Og at det er helt greit. Anyways, husk å les det to ganger, minst. 1-2-go.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram, 
var lova som gjalt oss to. 
Anten vi møttest tidt eller sjeldan 
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu 
når eg har stått litt og sett mot huset 
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant 
som no over knastrande grus 
og smile glad når du ser meg stå her, 
skal eg ha ein heim i mitt hus.

- Aslaug Vaa

 

Og en heller mere kjent forfatter, Edgar Allan Poe. Btw, boka Jeg skal vise dere frykten av Nicolaj Frobenius er helt fin å lese! :) 

 

Lo! Death has reared himself a throne 

In a strange city lying alone 

Far down within the dim West, 

Where the good and the bad and the worst and the best 

Have gone to their eternal rest. 

There shrines and palaces and towers 

(Time-eaten towers that tremble not!) 

Resemble nothing that is ours. 

Around, by lifting winds forgot, 

Resignedly beneath the sky 

The melancholy waters lie. 

No rays from the holy heaven come down 

On the long night-time of that town; 

But light from out the lurid sea 

Streams up the turrets silently- 

Gleams up the pinnacles far and free- 

Up domes- up spires- up kingly halls- 

Up fanes- up Babylon-like walls- 

Up shadowy long-forgotten bowers 

Of sculptured ivy and stone flowers- 

Up many and many a marvellous shrine 

Whose wreathed friezes intertwine 

The viol, the violet, and the vine. 

Resignedly beneath the sky 

The melancholy waters lie. 

So blend the turrets and shadows there 

That all seem pendulous in air, 

While from a proud tower in the town 

Death looks gigantically down. 

 

There open fanes and gaping graves 

Yawn level with the luminous waves; 

But not the riches there that lie 

In each idol's diamond eye- 

Not the gaily-jewelled dead 

Tempt the waters from their bed; 

For no ripples curl, alas! 

Along that wilderness of glass- 

No swellings tell that winds may be 

Upon some far-off happier sea- 

No heavings hint that winds have been 

On seas less hideously serene. 

 

But lo, a stir is in the air! 

The wave- there is a movement there! 

As if the towers had thrust aside, 

In slightly sinking, the dull tide- 

As if their tops had feebly given 

A void within the filmy Heaven. 

The waves have now a redder glow- 

The hours are breathing faint and low- 

And when, amid no earthly moans, 

Down, down that town shall settle hence, 

Hell, rising from a thousand thrones, 

Shall do it reverence. 

- Edgar Allan Poe

 

 

Mange forskjellige skrivestiler i en tekst er kult, yo. 

 

Og heeeelt til slutt, lover, dette er det siste: 

 

Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:
Det er ingen hverdag mer.

Fra Jeg vil hjem til menneskene, 1946, av Gunnvor Hofmo






Like woah! woah! woah! I have a dog?! What the holy fuq? Better' upload a dousin pictures of it then. Yessssss.



















ble neglene mine pene? ((((((((: 



Om du skulle lure på hvorfor noen av bildene er gule, røde, eller sånn regnbueting, så er det ikke fordi jeg har redigert de, slikt gidder jeg ikke. Men Fordi jeg har en del filter som er meget morsomme :3 Yepsipepsi. 





 

Så, for en deilig tørr vits: 

 

Hvorfor ble dykkerundervisninga avlyst?
- Svar: Fordi ingen dukket opp.

2 kommentarer

Malle

12.12.2012 kl.20:47

Kule bilde :D

HAhahhhaha, lo alt for mykje av den vitsen...

Harry Potter

12.12.2012 kl.22:22

Avadra Kadabra!

Skriv en ny kommentar

Kane Enak

Kane Enak

17, Kristiansund

Seriøst om meg? Jeg vet ikke... folk sier til meg, det de sier til alle andre også at vi kommer til å gjøre noe stort her i livet, men bare det å leve er stort. (Dessuten er det ikke rom for 7 milliarder presidenter/konger/qqqq) For en dame som vasker i en butikk, gjør noe stort for de som går der, de slipper å gå og vandre i skitt, og ekle lukter (andre enn de som kommer fra varene) så da burde vi takke denne damen. Men vil det da si, at jeg egentlig bare kommer til å bli vaskedame? Jeg, tror nok det.