Kenyahjelpen

Idag våknet jeg. YESSSS!!! FREDAG!!!

 

skole. Engelsk, Spansk, Matte. Altså skole fra 8 til halv 2. Dro til Skien. Var i to sek hjemme til Andrea, så dro vi på en ting i Skien, med sånn tivoli og saker. Og der stod vi å solgte lodd for Kenya. Og herredussan, folk kan virkelig det der å være overlegne!! Jeg skal heretter alltid smile, stoppe og snakke litt med loddselgere! Ohyea!H.

(Fikk solgt ganske masse, altså. Og jeg har liksom aldri gjort det der før: Stoltheten bruser i meg! ^^^^^hehhehe)

Og etter noen timer der, var det rett på klassereunion til Andrea. Hun og klassen skulle ha ett get together greie. De klarer bare vente i 2 uker... min klasse skal vente i.. hvada.. 30 år? Fysøren.

Så istarten følte jeg meg som en marsboer. Men så kom jeg mere inn i det, og ja!! Man skulle egentlig betale 100kroner, men det visste ikke jeg, (altså for pizza, brus og kaker) så de sponsa det på meg. Jeg følte meg virkelig priveligert!! :'D

Vel.. etter flere timer der, så dro vi til Andrea, og det å stå å smile til overlegne og ignorante mennesker i flere timer tar på!! Så jeg og hun er vi begge helt utkjørte!! : ll

 

 

SOv godt verden. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kane Enak

Kane Enak

17, Kristiansund

Du er en tørr papirlapp fra Bergen. Seriøst om meg? Jeg vet ikke... folk sier jeg kommer til å gjøre noe stort her i livet, men bare det å leve er stort. For en dame som vasker i en butikk, gjør noe stort for de som går der, de slipper å gå og vandre i skitt, og ekle lukter (andre enn de som kommer fra varene) så da burde vi takke denne damen. Men vil det da si, at jeg egentlig bare kommer til å bli vaskedame?