Vi er på veg

Så etter to uker uten mobil, data, bøker, tegning, og alt annet morro, som da resulterte til enmenneskelig dvale, er jeg nå tilbake på nett. I skrivende stund sitter jegibilen på veg til tr.heim, hvor jeg skal være til tidligst den 28, kaaaaan bli den 29. Ikke vet jeg. Solen er på veg ned, og himmelen ser fantastisk ut. 

Imorgen skal jeg i konfirmasjon til min kjære 3-menning, Ingrid. Hun er jeg veldig glad i!  

 

Avsjeden med klassen for noen dager siden, var ja, veldig opprivende og trist, men det var fint, Olav Magnus og Beate  holdte en morsom tale med karikaturer av lærerne, og etterpå kom Erik og Cathrine (som var kontaktlærerene våre) og holdte en like pen tale.

 

( OMG! HIMMELEN ER VIRKELIG FANTASTISK! SER UT SOM EGGERØRE,nam) 

 

Og som alle vet, kan taler være MØKK kjedelige, men jeg verdsatt hvert ord som ble sagt.  

 

Til slutt fikk vi vitnemålet vårt, og jeg er for all del ikke skuffet. Som jeg kanskje tidligere har fortalt så kom hele klassen opp i Engelsk skriftlig eksamen, og gjett hva jeg fikk  :33     6 :) Og bedre blir det ikke! Jeg er så glad!!!! Lærere og rektor og masse folk kom bort og sa: "Så jeg såg resultatet, fornøyd?"   "Ja, det var ikke baare tilfeldig at du fikk 6 på tentamenen ;)"  osvosv. Åhhhh, gjett om jeg følte meg bra ^^ Fantastisk avslutning.

Og så tok alle bilder med alle, og etterhvert dro. Vi dro forøvrig sist. >__>

 

Etter det begynte ferien, og det er med lite stolthet i stemmen jeg sier at jeg stod opp 15.30 idag. Jaja.. sånn går det når man legger seg når man skal stå opp, men hallo! Det er da ferie!! :D Nervene for å dra til Telemark og gå på skole der har begynt å sende sine signaler. Så jeg må puste dypt, å slappe av! Dessuten så skal jeg muligens til Paris. Så da må man jo bare være glad. 





Bogg in sushi

Én kommentar

du er så fantastisk flink til å sette de ordene som passer best sammen, sammen! elsker deg

Skriv en ny kommentar

Kane Enak

Kane Enak

17, Kristiansund

Du er en tørr papirlapp fra Bergen. Seriøst om meg? Jeg vet ikke... folk sier jeg kommer til å gjøre noe stort her i livet, men bare det å leve er stort. For en dame som vasker i en butikk, gjør noe stort for de som går der, de slipper å gå og vandre i skitt, og ekle lukter (andre enn de som kommer fra varene) så da burde vi takke denne damen. Men vil det da si, at jeg egentlig bare kommer til å bli vaskedame?