"OH FYTTI F*** I H*******! GÅR DET BRA MAMMA?"

Såååååååååååååååå..... mamma... fallt.  Og... hun fallt på glassbordet. Ooooog det knustest.... ooooog hun fikk 3 hel reeeene kutt i ryggen og sår på hånden og masse glasskår overalt. Men ikke bare bordet.... den blåe vasen, en gjeng med cd'r og... vi er bare kjempeglad for at det gikk så bra, som det gjorde :D Nå så er dessverre kameraet nederst i sekken så jeg vet ikke om jeg gidder å ta ut minnebrikken å vise dere bilder av den store tragedien.

Appropo kameraet. Igår, når jeg annkom tr.heim sååååå   fallt sekken og kofferten på bakken. Jeg tenkte ikke noe videre på det, gikk bare videre inn i bilen til moster Malmfrid og setter meg. Så begynner vi å kjøre. Jeg ser han duden med ski på bussen stå ved sentralbanestasjonen og holde opp ett kamera som om han tok bilde av bygget, så jeg tenkte ikke noe videre på det. Turist, liksom. Så kjører vi daaa... også ser jeg noe, nede på bakken.. " hmmmm... det der ligna på objektivet mitt... men jeg vet ikke om det var det eller bare en kaffekopp". "Å?!" moster M stoppet bilen. "Jeg kan nåivertfall se i sekken om det ligger der" Og da... da... legger jeg merke til at...

 




 


KAMERAET ER IKKE DER!

Kameraet til godt og vel 9K kr og to "antikke" objektiv ( arvegods) var IKKE i sekken. Jeg fikk panikk. Moster I stoppet. Jeg gikk ut. Så ser jeg kan duden med kameraet veive til meg, og jeg skjønner... " TAKK GUD!"  jeg springer mot han. *smash* jeg ser bak meg. Der ligger iPoden. For i min ville sånn....  typiske "springe mot noen man er glad for å se " sprang så hadde jeg mista det ned. Ipoden og dekselet låg strødd utover bakken og jeg må til å samle det sammen.  

Vel.. jeg kommer meg bort til mannen, han er streng og sier jeg må passe på tinga mine. Lukke kofferten. Passe på! Jeg er bare glad og ler og sier takk...takk... takk... vel ja.... jeg kommer meg nååååå hjem til moster M.

( først var vi innom Ingebjørg og henta hu :3 )

 

MEN!... ååja!   jeg og mamma var på aure og venta på bussen til tr.heim DA JEG OPPDAGER AT MOBILEN MIN ER HJEMME.... mamma råkjører hjem. Og om jeg får med meg mobil er uvisst. Jeg sier hu må vente på Bensinstasjonen. Og det gjør hun. Bussen stoppet for meg. Og jeg fikk den med. 

Senere samme dag serjeg at jeg har lagt igjen mobilen en eller annen plass. Så i 2tiden leter jeg og Ingebjørg gjennom hele huset. Idet vi satte oss i bilen for å kjøre hjem til hu og se etter den der, finner vi den i bilen. Vi la oss halv brann.

 

Rakk toget. Sitter på toget. Togdama lot meg sitte i stillekupeèn. Takk. Her har vi stikkontakt så jeg fikk tatt opp pcn og internett modemet. Det som er så plagsomt er at jeg får sånn... tette ører (?) ... ( trykk i ørene. Sånn man får når flyet letter og lander) når vi kjører gjennom tunellene o_o

 

jaok. Jegelsker meg selv for at jeg tok med internett modemet!!! Så slipper jeg å sitte ensom på toget. Uansett. Jeg er sulten. OI HAHAHAHHA DET KOM AKKURAT EI DAME MED MAT TRALLE RALLE RAAA:.. hahahah jeg dør hHAHHAHAHAHHA HAHAHAHHA AAHAHAHAHAH jeg døøøørø hHAHAHAHHAHAHAHAH det var bare SÅ morsomt. SÅ morsomt. Jeg kjøpte meg en sjokkolade <3 Oh jeg er så sunn<3 Elsk meg. 

ok hahahha... hade hahahh xDDD D D HAHAHHAahha bilder senere hahahahahhahhha

Én kommentar

åw, du asså<3 så søøt

Skriv en ny kommentar

Kane Enak

Kane Enak

17, Kristiansund

Du er en tørr papirlapp fra Bergen. Seriøst om meg? Jeg vet ikke... folk sier jeg kommer til å gjøre noe stort her i livet, men bare det å leve er stort. For en dame som vasker i en butikk, gjør noe stort for de som går der, de slipper å gå og vandre i skitt, og ekle lukter (andre enn de som kommer fra varene) så da burde vi takke denne damen. Men vil det da si, at jeg egentlig bare kommer til å bli vaskedame?