pimp myspace
amugoftea - FFSHEI!

Ikke noe jeg kunne gjort

Jeg lurer på om det forventes at man skal blogge flere ganger om dagen.. jøss, det kunne jeg aldri gjort. Gjørt ikke noe som er verdt å snakke om engang. Ser det for meg.. 

 

innlegg klokken 8.10

skole..

 

innlegg klokken 11.20 

lunch, yay! Skal spise brødskive med ost og skine på! 

 

innlegg klokken 12.20

æsj, skole....

 

innlegg klokken 13.50

Skole er sååååå kjedelig :( Og vi har ikke facebook engang

 

innlegg klokken 15.30

Yay! Skolen er over! Middaaag!! Jeg håper det er noe godt til middag i dag!

 

innlegg klokken 15.38

Ursj.. hva er dette? våte doruller? Ikke? Er dette middagen vår? Eh.. 

 

innlegg klokken 15.58

Ooo! Snart kommer facebook til å bli tilgjengelig!

 

innlegg klokken 16.00 

FACEBOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOK

 

innlegg klokken 16.02

åh... ingenting nytt på facebook nå heller... Da får jeg bare logge på netflix og se på noe

 

innlegg klokken 16.08

Jeg blir gal! Jeg har lyst til å se ALLE filmene nesten. Okei, jeg ser denne filmen! Oi, nei, den var dritdårlig :( neste!

 

innlegg klokken 17.38

hrmph... folk klager på at jeg hører på for høg musikk i leksetiden..

 

innlegg klokken 19.30

daymn.. tiden fløy! Nå er det jo allerede kveldsmat, og jeg har ikke gjort noe nyttig i hele dag :'((( 

 

innlegg klokken 20.13

Nå skal jeg se film med fløya! :D

 

innlegg klokken 07.32

vpknet for 3 min siden, er så trøtt... beklager at jeg ikke fkk blogga mer i går.. men nettet stzkk 22.58 :s 

 

 




 

 

 

Takketale

Okei, først og fremst så blir vel ikke dette akkurat en takketale. Mere et blogginnlegg hvor jeg snakker om masse minner, små eller store, mange eller få, men likevel minner som fremdeles ligger i bagasjen min, og som jeg vil takke for. Altså gode minner, hvor det ligger en handling eller lignende som har hjulpet meg der og da, i ettertid, eller som rett og slett bare er fint å tenke på.


Det som er meningen med dette innlegget, er å gjøre deg klar over hvordan du oppleves for folk (her: meg) og observant over de små tingene, som du har gjort, som kanskje ikke betydde en ting for deg, som du kanskje ikke la merke til at du gjorde en gang, men som betydde mye for et annet menneske, i dette tilfellet: meg. Så om det skulle være noe budskap med dette, så blir det vel; stå på, du er et godt menneske.

 

Jeg må si jeg har tenkt å skrive dette innlegget lenge. I flere uker har jeg kommet på flere og flere navn og hendelser jeg måtte takke for, fordi det er så veldig mye jeg vil takke for. Det er så mye jeg er takknemlig for. Det skal derfor sies at det kommer til å variere med mengde tekst jeg kommer til å skrive om de forskjellige individene, men ikke se på det som at de det står mye om er mere verdt for meg, vær så snill. Det skal heller sies, at de som betyr mest for meg, er de det er vanskeligst å skrive mye om, simpelthen fordi det er så mye, at jeg ikke vet hvor jeg skal starte engang. Men dere vet hva dere betyr for meg, så det har vel ikke så mye å si.

 

Så, om du vil, er det bare å bla nedover til du ser navnet ditt. Har jeg sendt deg en link til dette innlegget, er sjansen stor for at det står skrevet om deg her.

 

 

 

 

Mormor, for å starte enkelt vil jeg takke for alle ullsokkene og bakelsene du har servert meg oppigjennom årene. Guri om jeg savner mormors bakels og hjemmelagde syltetøy.. heldigvis har jeg en del par, tror det er 4-5 par med varme ullsokker, strikket med flittige hender og et godt hjerte som holder meg varm om vinteren, igjennom kalde netter, og når jeg er syk. Jeg vil også takke deg for alle gangene du har satt meg på fanget ditt og kalt meg gullklumpen (selv om det ikke akkurat er aktuelt for meg å sitte på fanget ditt nå lenger ;) ), og også for at du har bært over med min intenst overdrevne interesse for dine lebestifter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har brukt de, for så å komme ut på verandaen om somrene, fylt med skyld, men også fryd over at jeg har følt meg vakker. Jeg vil takke deg for gode, varme og kloke ord som du har sendt i min retning når det har vert nødvendighet for det. Jeg vil takke for all informasjonen du har gitt meg om slekta vår, og stedsnavn, selv om det, helt ærlig, for det meste har flydd inn ene øret, og ut det andre. Likevel setter jeg pris på at du tok deg tiden til å i det minste prøve.

 

Morfar, med deg så vil jeg først og fremst takke for den lette stemningen du skaper rundt deg, du later til å alltid være i godt humør, og det er tydelig at du er en klok mann, med et glødene hjerte, som jeg er stolt over å kunne kalle min morfar. Senest i sommer sa du noe til meg, som jeg ikke kan få takke deg nok for føler jeg, og det var det at jeg må alltid høre på meg selv, og ikke bry meg om hva andre sier og syns, og det var utrolig godt for meg å få høre fra deg. Du synger og du forteller om ting som jeg finner svært spennende, så vel som interessant. Og du har det glimtet i øyet når du ler. Det liker jeg. Takk for at du er en varm kosebamse som passer på oss.

 

Moster Ingvild, det som kanskje er viktigst for meg å takke for nå, er alle bilturene vi har hatt frem til nå. Hvor vi har delt, snakket og lyttet. De tre månedene i 9.klasse hvor jeg fikk være hos dere, og fikk være en del av deres innerste familie. Og at du ikke har behandlet meg som et lite uforstående barn. Og takk for gode måltider oppe hos dere.

 

Moster Malmfrid, takk for at du tok meg inn i hjemmet ditt de helgene i 9.klasse hvor det trengtest. Takk for at du lot meg bo hos dere den uka jeg jobba i tr.heim. Takk for at jeg fremdeles får komme og overnatte hos dere når det trengs. Takk for at jeg får føle meg velkommen hos dere. Takk for alt vi har ledd av. Alle kveldene med en kopp te og film, og turene inn i byen hvor vi har handlet etc. Jeg har alltid følt meg veldig velkommen hos deg, og dere. Og det at du klarer å få folk rundt deg til å føle seg så hjemme, det er en egenskap jeg setter stor verdi i. Takk for det!

 

 

Helge Birkeland, takk for at du delte dine opplevelser og ditt liv med meg, og fortalte meg så mye om musikk, takk for at du likte musikken jeg hadde å tilby deg, og takk for invitasjonen hjem til deg og din familie i Oslo, skal prøve å komme en gang! Takk for den fine bussturen.

 

Ingebjørg, det var en gang på facebook at du sa jeg var en av de du faktisk syntes det var morsomt å snakke med, det betydde mye for meg å få den form for erkjennelse, takk for det! Og takk for den gangen du ble med meg på apoteket. Takk for at du er en så åpen person, som det er så lett, så vel som godt å snakke med. Jeg er så takknemlig for å ha deg som en del av familien min.

 

Mann i England, takk for at du ga meg den snøballbamsen som ropte "HAPPY NEW YEAR!" når jeg klemte på den. 

 

Ingrun, (når det kommer til deg og søstra di, så er det litt vanskelig å takke dere en og en for alt, ettersom vi har gjort så mye sammen, så det jeg takker dere for, hver for en, gjelder i stor grad beggeto) Takk for at du er så morsom og deg selv. Jeg beundrer deg for det. Du er virkelig en kreativ og orginal sjel, som ikke er redd for å være seg selv, og takk og lov for det, for du er virkelig morsom. Så mye rart som du kan gjøre. Takk for de gangene vi lekte gjemsel i mørket, og alle filmene vi har snakket om å lage, så vel som lagd. Takk for en barndom med deg i den, trampolinen, teselskap i dukkehuset på Moe, 123-klubben. Takk for at du satt med meg på bussen når vi dro til skolen sammen, og takk for julegaven. Jeg liker den koppen.

 

Asbjørg, takk for alle gangene vi har sittet å jammet til langt ut på natt, alle gangene jeg har fått overnatte hos deg i byen, alle de dype og lette, løse og faste, samtalene vi har hatt, alle hemmelighetene vi har delt. 123Klubben, lekene vi har lekt, alle musikkfremføringene vi har hatt. Takk for at jeg fikk være med deg når jeg gikk i 8.klasse, og du gikk i 10.klasse, selv om du ser på det som en selvfølge så er det noe som betydde noe for meg. Takk for at du har evnen til å være åpen mot alle, og takk for eventyrlysten din. Takk for at du på mange måter er inspirerende. Og ja! Takk for at du deler de nye sangene du har skrevet med meg, de er så fine, og jeg blir like overrasket hver gang over at du klarer å komme opp med melodiøse sanger, som er spennende, med en fin tekst som rimer og ikke er overfladisk. 

 

Heidi, takk for alle minnene vi har fra alle turene vi har gått på sammen. Det er så mye vi har snakket om, og vert igjennom på de turene. Så og si alt fra a til å, og takk for at vi ikke har mistet kontakten.

 

Ida, takk for tiden vi hadde sammen fra 5- 7'ish. All den bekymringsløse latteren, og alle påfunnene. Det er en tid jeg aldri kommer til å glemme. For den var så god, at jeg fremdeles kan tenke tilbake på den, og bli varm om hjertet. Du klarte virkelig å få meg til å glemme alle bekymringer de gangene. Takk for at vi var sammen sånn.. hele tiden. Takk for at du stoler på meg.

 

Dama som stakk piercingen min, takk for at du masserte meg etterpå, når jeg var kvalm og svimmel, slik at jeg ikke lenger var kvalm og svimmel

 

Eirin, takk for at vi var bestevenner i så mange år. Jeg vet jeg lot det forfalle, men jeg var for ung til å egentlig se konsekvens av handlinger. Takk for den gangen vi hadde badet, og løpte rundt i sirkel etterpå med hånduk rundt oss, og kalte det en lek. Takk for de gangene vi klatret i det treet på tomta deres. Alle kattene jeg har fått kost med. Da vi så titanic. Eller den gangen vi skulle overnatte i hagen min, men alt endte i fiasko og regn. Det var egentlig ikke så koselig å våkne om natten, og finne ut at vi var kliss våte. Men likevel, takk for alle årene vi hadde sammen som bestevenner.

 

Jani, det er så rart å tenke på at fra 8-9ish så tålte jeg deg ikke i det heletatt. Det som er aller merkeligest å tenke på er grunnen til at jeg ikke tålte deg: Vi var så like. Vi hadde lik humor og sånn, og det var grunnen til at jeg ikke tålte deg. På ett eller annet vis ble det snudd på hodet i 10.klasse, og guri hvor jeg er glad for det. Jeg vil takke deg for tiden vi hadde sammen i Oslo, på hotellet, i det deilige rommet. Jeg vil takke deg for at du ble med meg på Taste of China, at du ble med å smakte sushi, at du ble med på Neo Tokyo, og generelt sett var med på det jeg fant på. Tusen takk for det, og takk for at du har en så morsom personlighet! Også takk for at jeg fikk overnatte hos deg den gangen jeg kom fra Oslo, til Kvernberget, og ikke hadde noe sted å overnatte!

 

Hotellet vi overnattet på i Oslo, takk for at vi fikk et så fint rom!

 

Stine Beate, deg vil jeg takke fordi du så og si var det nærmeste jeg hadde følt å komme en ordentlig, real venn på den tiden. Den gangen vi skulle på søvasslia, og du spurte om vi skulle dele rom, takk for det. Den gangen du kom med hjemmelagd marsipan til meg før en tentamen uten at jeg hadde spurt om det.. wow, jeg ble skikkelig sjokkert jeg, og klarte nesten ikke slutte å snakke om det i ettertid, mangemange takk for det. Det var en tredje ting jeg også ville takke deg for, men det har jeg vist glemt nå... jaja. Takk for det også! Takk for at du er den du er, og at du får folk rundt deg til å føle seg viktige. At de betyr noe. Og i det heletatt faktisk eksisterer.

 

Marthe, takk for den gangen da vi var små, typ 4.klassinger, og hadde likens genser, og derfor lekte magiske søstre i pausen!

 

May Linda, takk for at du i 1.vgs kalte meg din bestevenn, jeg ble så sjokkert der vi gikk over fotballbanen at jeg ikke viste hva jeg skulle si. Ingen hadde kalt meg det på en lang stund. Takk for det. Jeg vil også takke for alt vi har funnet på. Som å gå rundt om kring klokken 4 om natta, for så å se på en film etterpå. De gangene vi har overnattet utenfor rommene våre, slik som nå sist uke, når vi natta under trappa, eller når du natter over på rommet mitt etter at vi har sett en skummel film, eller i fjor, når vi skulle sove ute, men akkurat den natta, skulle det bli storm, så vi våkna klissvåte om natta, og måtte sove i stua inne. Takk for alle gangene vi har bakt rare ting sammen, senest den kubæsjen, og alle gangene du har blitt med meg til Kviteseid bare fordi JEG trengte å dra inn dit. Takk for at du snakker med meg om ting. Takk for at du er så godt et menneske. Takk for at du får meg til å føle meg viktig, takk for at du får meg til å le, og alle andre til å le. Takk for våre fine photoshoots, takk for at jeg får leke med håret ditt, takk for at jeg får sminke deg. Takk for at du har en helt fantastisk humor, som er temmelig unik. Takk for at jeg får bli med dere på hytta deres. Takk for at du liker måten jeg regner matte på. (Svar1 + Svar2 = Svar 3.  Svar 3 delt på Svar1= Svar 4 etc.) 

 

Edith, takk for at du spiser grøt, takk for at du kommer inn på rommet mitt avogtil bare fordi du vil, takk for at du er flink til å lytte, selv om det jeg sier ikke er viktig, takk for at du ikke skjønner sarkame. Takk for at du bryr deg så mye om vennene dine. Og takk for at du blir med å se på filmer. Takk for at du prøver å vekke meg til frukost på søndagene, og takk for at vi har de samme programfagene.

 

Marianne, takk for at du er åpen mot oss på fløya, og prøver, selv om dette ikke var slik du så for deg året her. Takk for at du venter på meg når vi går over plassen og de andre går fra meg, du aner ikke hvor mye det betyr.. sånn.. seriøst.. det betyr mye! Takk for at du tar med mat ned til meg når jeg spør om det, uten å spørre spørsmål ved det, takk for at du er morsom og easygoing, altså lett å prate med. Takk for at du noen ganger kommer innom rommet mitt, når du har lagd deg frukostblanding til kveldsmat, bare for å henge. Og takk for at jeg fikk ordne deg til ballet!

 

Den eldre damen på bussen, takk for at du syntest at det lilla håret mitt var fint. Det syns jeg var en veldig åpen instilling av deg. 

 

Inger, tusen hjertelig takk, for at du er så godt et menneske, og tvers igjennom søt. Lager de søteste gaver jeg kan tenke meg, altså.. de gavene du lager.. og at du gir noen du nesten ikke kjenner en gave, bare fordi de nevner at de har lyst på en gave.. jøss. Takk for at du er så uselvisk, og tenker så mye på andre. Takk for at du banker i veggen, når jeg banker i veggen. Takk for at jeg fikk sukker fra deg, og mye annet bakevarer.

 

Astrid, takk for at jeg får melk fra deg. Takk for at du tar med mat ned til meg. Takk for at vi fikk bo sammen i fjor, selv om du sikkert mener det var noen problemer med det, hvilket jeg stort sett ikke gjør (antakeligvis fordi det var jeg som var problemet, så rotete som jeg er) for selv om det var problemer, så må jeg si vi var en temmelig god fit. Takk for at du ble med å spilte gitar ute i gresset i solnedgangen, den gangen like etter at skolen hadde starta i 1.vgs. Takk for at du er så klengete og liker å holde hender. Takk for at du ler av filmer, selv om det gjør at jeg av og til blir skremt av deg. 

 

Synnøve, tak for din eksepsjonelle humor. Tidligere nevnte jeg humoren til Ingrun, og i likhet med henne, har du også en herlig humor, som jeg misunner deg. Finner det vanskelig og ikke le når jeg er med deg. Og takk for de gangene vi har spilt wii på rommet ditt. Takk for måten du reagerer på når du får en pensel i øret. Selv om vi ikke nødvendigvis finner på så mye sammen, så skulle jeg helt ærlig ønske at vi fant på mer. Takk for batteryn som jeg fikk, selv om det var mer som saft, så ble jeg utrolig glad, takk for den. Jeg setter veldig mye pris på deg, og liker å være sammen med deg, det er så uanstrengt og lett. Å! Og takk for at du er smart, slik at du kan svare på spørsmål i timen hvor ingen andre kan, slik at det egentlig blir kjempekleint, men så kommer du å bare redder dagen for læreren, og alle andre elever som sitter duknakka og er livredd for å bli valgt til å svare. Takk for det.

 

Mari, takk for at du er så skjønn og åpen mot mennesker. I likhet med Inger, er du også søt tvers igjennom. Nå har ikke jeg sett hvilken type gaver du gir vekk, så jeg vet ikke om de er søte eller ikke, men jeg har på følelsen av at alt du berører blir søtt. Takk for dine meninger, og at du deler de i Engelsktimen, og takk for at du kler deg så bra! Awyeeeee. Takk for at du har delt ditt sympathy sprinkle med meg. Takk for at du syns det er deilig å bli pjusket i nakken! Og takk for at du har en så behagelig atmosfære at du sikkert kan få en drage til å mæle bare de kommer innen en radius på 10 meter. 

 

Ragnhild, 1.vgs etter at Andrea sluttet, så kom du bort til meg og sa jeg bare kunne være med dere om jeg ville. Det var noe jeg hadde hørt før, oppigjennom årene, altså at jeg bare kunne henge med den og den personen om jeg ville. Det jeg også hadde opplevd, var at de egentlig ikke mente det så veldig, og at det bare var noe de sa for å være trivelige. Men når det kom til da du sa det, var det annerledes. Ettersom jeg trodde det ville være lik som alle andre ganger noen hadde sagt det til meg, fant jeg ut at det ville være like greit å gi opp å prøve før jeg hadde starta. Det jeg da altså erfarte med deg, var at du virkelig mente det. For det du gjorde, var å altså faktisk ta kontakt med meg, og sørge for at jeg ble med, slik at jeg selv slapp å ta initiativ til det. Og at du ga meg den tryggheten, når alt jeg hadde holdt meg fast i som en trygghet hadde slutta, de ga meg så mye. De gav meg selvsikkerhet og glede. Og det vil jeg virkelig takke deg for. Jeg vet ikke om du engang husker at du sa, og gjorde det for meg. Men uansett så håper jeg at du alltid vil fortsette å være så hærlig mot andre mennesker!

 

Kine, takk for at du er en så ærlig, morsom og spontan person. Jeg tenker fremdeles regelmessig tilbake på den gangen du overnattet til meg, den gangen jeg overnattet til deg, og den gangen vi overnattet på gjestegåreden på Aure. Jeg husker tomatsuppe, taco, neglelakk på mobilene, ute å gå med is klokken 4 om natten, bading sammen med Anne, farging av hår, overdrevent sminke, sikle som niagra falls, morrangretten hund, mor som tror vi sniffer sånn luktspray som man sprayer ned dasset med, hjerteråning på nettby, og sovne på rumpa mi. Jeg vil takke deg for at du har gitt meg slike gode minner, og at du fikk meg til å føle meg så velkommen sammen med deg.

 

Farfar og farmor, takk for at jeg alltid føler meg så hjemme hos dere. Takk for at dere forteller meg så mye om livet deres, takk for alle brevene, og bildene dere sender. Det betyr så utrolig mye for meg. Takk for at dere er så smarte, og så takknemlige for deres gode naboer. Takk for at jeg aldri kjeder meg et sekund når jeg er med dere to!

 

Eiliv, som oftest, så syns jeg det er lettest å bli kjent med folk over nett, altså via facebook, og slik var også dette tilfellet, men det som også var, var at du også tok kontakt med meg. Hvilket jeg egentlig ikke hadde opplevd så mye før. Jeg er så veldig glad for at jeg ble kjent med deg den korte tiden du gikk på skolen her, for du er en kjempekoselig person. Slik som at du ringte meg på julaften og sa god jul, det er ikke sikkert det betydde så mye for deg, men for meg så var det veldig koselig, og fullstendig uforventa. Og at du kjøpte pocky til meg i fjor, ettersom det er svert vanskelig for å meg å få tak i det selv. Alt i alt, så vil jeg egentlig bare takke deg for at du er en åpen, og awesome person som får andre til å føle seg bra. Takk!

 

Asbjørn, takk for at du er en så fantastisk lærer, som oppmuntret oss og forstod oss!

 

Ellen, takk for at du ble min venn, og at du fremdeles bryr deg, selv om jeg ikke er ditt ansvar lenger!

 

Therese, jeg husker den perioden da vi var skikkelig gode venner. Du skulle være med meg hjem en gang, og så skrev vi det vi syntes virket som veldig realistiske kjærlighetsbrev fra en mann til mamma, i håp om å spleise dem. Det var så morsomt, og det er så vittig å tenke tilbake på nå. Takk for det.

 

Mamma, med deg så aner jeg ikke hvor jeg skal starte. Det er så mye, at om jeg skal takke for alt, må jeg først og fremst finne en logg over alt du har sagt og gjort for meg i snart 18 år, (hvilket dessverre ikke eksisterer) for så å skrive en lang bok, som vil være uinteressant for de fleste. Men du skal vite det, at om du noen gang kjøpte en gave til meg, som jeg ikke ble glad for, men istedet for ble mere glad for en gave jeg fikk fra noen andre som ikke stod meg like nær som deg, så beklager jeg om det må ha gjort vondt. Det var ikke meningen. Så klart er jeg takknemlig for alt du har gitt meg, og alt du kommer til å gi meg. Ikke bare snakk om gaver. Her er det også snakk om intellektuelle samtaler, meningsutvekslinger, og opplevelser. Du er så viktig for meg, at det å innbille seg et liv uten deg, virker meningsløst. Men om jeg skal takke for én ting, så vil jeg takke for alle reisene våre. Du har lært meg mye, og jeg har fått sett og opplevd mye. Som Peru, India, Italia, Frankrike, England, og det har gitt meg mye. Og selvsagt vil jeg takke for din uendelige moderlige kjærlighet til meg, og vit at den er like stor fra min side. (Hvilket du forhåpentligvis allerede har skjønt)

 

Og for dere som evt. Føler dere glemt (ikke at dere kommer til å se dette) fortvil ei, jeg skrev dette klokken 3 om natten, og som dere sikkert vet, er det ikke så lett å få hjernen til å funke optimalt om natten. Takk til dere også. Dessuten var ikke dette ment som ett typisk: «åååå, jeg elsker deg sånn, og du betyr så mye for meg, og nussnuss, vil aldri miste deg» blabalbalbalabbalbablabl!!!! innlegg. Dette ble skrevet fra den dypeste ærlighet, og som en påminnelse til deg om at du er fantastisk, og at det du gjør er bra. Med tanke på hva du og jeg egentlig har betydd for hverandre oppigjennom årene, tenk hva du betyr for de som står deg nærmest..  

 

 

Takk.

homie$$$ dis ma crib, yo.

Bestemte meg, etter mye frem og tilbake, for å omøblere.

 

 

 



Høgtaleren min er knekt... 





...&%$//.

Så sitter jeg her igjen, ah.. prokrastinasjon, gode, lojale venn, som alltid er der for meg. Gud, hvor vi har funnet på mye merkelig oppigjennom årene, eller hva?! hehe. Du er den beste i verden til å holde på hemmeligheter, og jeg kan med hånden på hjertet si, at du.. ja, jøss, du er nok min aller mest lojale venn. Om jeg våkner 4 om morgenen, ja.. da er du der da også, og får meg til å finne på noe gøy, istedet for å sove. Hva skulle jeg gjort uten deg? Lekser? Vaske klær? I dette tilfellet: rydde rommet?! HAH! Det ville vert lame. Nei, du er god. Tenkte jeg bare skulle få sagt det her og nå, slik at du skjønner hvor verdsatt du er! hrmph.

Vel, planen var å rydde rommet. Kom så langt som å legge alle (nesten) klærne opp i senga, men så snart jeg hadde rydda tom stolen, så måtte jeg jo sette meg ned, og tilfeldigvis var datan åpen på pulten, og vips, så satt jeg her. Heh, whops. Kjenner jeg meg selv rett, havner klærne på gulvet igjen, så snart nettet stikker, og jeg føler for å sove. 

Jeg er tilbake på skolen nå, da. Kom i går. Eller.. nei, ja, det var i går. Og jeg er så trøtt!!!! UH! Sov igjennom hele flyturen, våkna ikke før vi landa (hvilket er vittig ettersom jeg har flyskrekk) sov på bussen (fremste sete, WOHO! La alle se Fridas sovetryne, jaaa<33) sov så snart jeg kom på skolen, og på kvelden, og om natta, og i 15 min mellom timene i dag, og så etter skolen, og fremdeles er jeg trøtt. FREMDELES!!!

  *insert dramatic voice here*

....WHEN WILL THIS END?! D':

 

Neida, det funker. 

Jeg har fått kortet mitt da! Så nå kan jeg handle på nett! PARTY HARD LIKE A MOFO!... or BAMF! Og det første jeg skaffa meg var ViaPlay. Woop. Next month: Netflix. Så får vi se hvem vinneren blir. Mm-hmM! 

 

Hvorfor gjør jeg dette... angrer allerede på at jeg starta å blogge. Ahh.. at det er mulig å skrive så uinteressante og usammenhengende innlegg som det jeg gjør er utrolig. 

blablablaPÅSKEFERIEblablablaMAMMAblablalblaINGRUNblablablaASBJØRGblablablaFAMILIE

blablablaKOSELIGblablablaSAVNERblablaGODTERIblablablaSTRIKKELUEblabalblaAPPELSINER

blablablaVENNERblablablaTVblablablaSPILLE KORTblablabla

Og da var oppsumeringen ferdig. Men er JEG ferdig?!?!

MWAHAHAHAHHAHAHAHAHHAHAHAHAHAHAHHAHAHAAHAHHAHA... ja.

Hadet. 

 

Uhm, så hvordan er Oslo so far?

Så.. skal vi se.. våkna tidlig, sånn rundt.. eh.. 9-10 tiden? Etter å ha spist litt frukost, og kledd på meg, bestemte jeg meg for at hey! Jeg er i Oslo, might as well enjoy it! Så jeg bestemte meg rett og slett for å sette mine bein utenfor leilighetens mange vegger. Det var temmelig overskyet kan man si, og gatene er- og var fulle av is, og flaue rester med snø. Jeg gikk bort til en benk i sofienbergsparken for å slappe litt av i den varme kulden og tenke litt over hvor godt det var å stå opp tidlig (tidlig for meg, vel og merke) Utrolig nok, så er det fremdeles blader på trærne her. Temmelig døde blader, men de henger nå der enda.

Med tanke på at det er både vinter, skole- og arbeidstid så man kan si at det var relativt lite folksomt i parken. Hvilket jeg egentlig syns er helt greit. Men jeg så en far som løpte med sønnen sin i en rød slede etter seg, faren lo som en liten rakker, skikkelig koselig. 

Etter å ha sitti der en liten stund og studert omgivelsene rundt meg, som f.eks å studere det ufattelige fancy toalettet som er plassert i parken, så stakk jeg over på en kafé som jeg så like ved. Husker ikke hva den heter jeg, men bestilte en kaffe. Var en typ "moderne" kafé, men kaffen var god. Selv ville jeg ha foretrukket en dim-lit kafé med gode, dype stoler som man bare kan synke ned i. Typ hjemmekoselig brun/mørk kafé hvor man egentlig bare kan hjemme seg vekk i et mørkt hjørne og studere de andre gjestene.  Etter kaffen, så ringte jeg noen venner, og dro og møtte de på arkaden hvor vi gikk og surra litt rundt. Endte til slutt opp på kino, hvor vi så hans & grete. Dritbra film! Til slutt, etter en flott dag, så dro jeg hjem til leiligheta til Lilly. Så til dere jeg møtte takk.. for... at...

 

Ingenting av det der er sant. 

 

dagen min: Stod opp 11. Ja, jeg gikk ut. Og ja, det var overskyet samt at gatene fremdeles er dekt av is, og litt snø. Dog gikk jeg ikke til parken, og heller ikke på en kafé, selvsagt ringte jeg ingen ettersom mobilen min funker fint lite, ikke var jeg på kino, og møtte ikke noen folk, annet enn dama bak kassa. Gikk meg nesten vill i en gate like i nærheten av her, flaut, satt fast nøkkelen i inngangsdøra slik at jeg måtte gå inn i bygget og be noen av de andre som bor i blokka om hjelp. Kom meg inn i leiligheta. Satt i leiligheta. Tv. Lilly og Anna kom hjem rundt.. 5-6 ish? Middag. Uh.. mere Tv. Og nå har de lagt seg, og jeg ser fremdeles på Tv. 


Selv om jeg ikke har noe imot å bare sitte her og slappe av med data og tv (ettersom det er det jeg dro til Oslo for å gjøre; slappe av)  så liker jeg å forestille meg at jeg gjorde mye spennende og sosialt i dag, for at det skal virke som om jeg har et langt mere interressant liv enn å bare sitte her, å snappe folk altformange bilder av katta i leiligheta. 

 

Jeg lurer på.. altså.. etter at simkortet mitt bestemte seg for å pensjonere seg i går, så har jeg måtta gått bort til relativt mange fremmede å spørre om å få låne mobilen deres. Og etter det, er det som om jeg delvis bare har sprukket en boble. Før, når jeg var yngre enn hva jeg er nå, så ville jeg, istedetfor å gå inn i en blokk å spørre fremmede om hjelp, setti meg ned å grine ellerno. Kanskje ringt Lilly om jeg hadde hatt en mobil. Mens nå er det delvis 0 stress å be folk jeg ikke kjenner om hjelp. 

Det er vel ikke sant det heller. Om ikke lenge kommer jeg vel til å ha like mye noia for å be folk om hjelp. Jeg vet ikke. Tiden vil vise. 
Tiden vil vise alt. AH! Hvor jeg gleder meg til fremtiden.

 

Takk for meg. 

video blogg

 

Jeg kjeder meg aldri. No.

But Willy Wonka did it!..

Jeg ser hvartfall ikke på Charlie og Sjokoladefabrikken, lover. 

Okeiokeiokei, big news!! I dag kjøpte jeg meg potetgull! Ohyeah. Du hørte rett. Åpnet den for noen timer siden, og so far... har jeg fått i meg to flak. Tror det var to. Om ikke var det ett. Posen står i allefall ved siden av meg, og bare gaper. 

"But one day... he announced that he was going to close his chocolatefactory forever!..."
"I am closing my chocolatefactory forever!... I'm sorry :(" 

 

Så hva skjer? I dag har jeg.. hmm.. vel! Jeg starta med å våkne 2 min før alarmen skulle ringe. Klokken 9.28 våknet jeg, for å være presis. Kul info? Yeah. I know. Men hvem vet? Kanskje du får bruk for det en dag? Eller kanskje du er så vilt begeistret for meg, at du vil vite alt om meg? Kanskje du har en egen vegg dedikert til mitt hode? Mitt hode på bilder, vel og merke. Om den er for hode-hodet mitt, så er ikke det så kult, jeg foretrekker å ha hodet mitt selv. Tro det eller ei. Men, ja, om du har en hel vegg til min ære, så vit.. at jeg er glad i deg også! Og her har du enda ett bilde av meg, til å henge opp på veggen: 

 

Okei.. hvor var jeg.. hm. Vel, nå har første gutten blitt sugd opp i røret. Og de setter seg i den rosa båten. Det var egentlig alt jeg hadde å si. Åeehh.. jeg som ville si noe kult :( 

 

Etter oppfordring: Jeg er veldig glad i deg! 

 

 

 

 

make a gif
Og siden Astrid er 18, må vi feire med å gå tilbake til 18 måneder, istedet for 18 år. 

 

Trist innlegg.. 

?

Noen ganger, kan jeg bli lei meg av å se hvordan folk jeg ikke kjenner en gang, har endret seg. Why... Whyyy! Det har jo ikke noe med meg å gjøre en gang.. jeg blir bare trist. Tror kanskje det har noe å gjøre med generelt dårlig humør. Man blir vel ikke akkurat så optimistisk av seg når man må ta smertestillende tabletter som gir deg energi, men alt du får lov til, er å ligge flatt i en seng. Tortur. Til å bli agressiv av. MEH! 

Jeg liker ikke tilstanden min akkurat nå. De andre er på skolen. Jeg vil ikke på skolen. Men jeg vil heller ikke være vekke fra skolen, og få fravær. Jeg skulle ønske jeg kunne avslutte hele skoleåret nå, og bare.. slappe av. Hva skal det bli av meg?? Jeg har ingen ambisjoner verdt å jobbe for. Jeg er ett lat menneske som ikke liker å jobbe. Jeg.. urrgh. Rage. 

 



UH!

 

 

Okei. 

 

reiste oppover den 17 januar, fordi den 18. januar hadde jeg time på Molde sykehus. Så tok flyet oppover, overnattet hos Jani, og ble henta av mamma tidlig om morran for så å kjøre til Molde. Fikk vite at Kine, ei gammel veninne var på sykehuset den dagen, så jeg fikk møtt henne. 3 år siden sist, tror jeg Oo.. wow. 

Senere såå.. var det julegreier. Feira jul hos moster I, Asbjørg og Ingrun i år. Sammen med mormor, morfar, mamma, onkel Asle og meg. Det var veldig koselig. Og ja. Uhm.. husker egentlig ikke så mye, jeg. Etter jul kom nyttårsaften og etter det kom.. jeg vet ikke. Oi, jeg husker jo ikkenoe jeg. Jaja.. 3-4 januar var jeg på sykehuset for å ta polysomnografi, MR, VER og spinalpunksjon. Og for å klarere noe, min største frykt er spinalpunksjon. Tatt det flere ganger før, og da var jeg tilogmed i narkose. Denne gangen var det uten noe som helst. Alene på sykehuset, sovd drit dårlig den natta, og natta før hadde jeg ikke sovd i det heletatt. Så jeg starta å skjelve, og grein som en liten drittunge. Var helt i sjokk når de sa jeg måtte ta den idiotiske punksjonen. Så når tiden kom for å ta den greia, måtte jeg ta noe beroligende så jeg skulle slutte å skjelve så innmari. Hmm.. og.. vel.. først fikk jeg en lege fra anestesiavdelingen, han stakk en 10 ganger. Klarte det ikke. Ringte overlegen, som kom og stakk en 4 ganger til før hu klarte det. Til sammen to timer med en nål gravende i ryggraden. Deilig. 

Mista toget. Mista flyet. Siden jeg nå var så mørbanka i ryggraden, var det ikke mulig for meg å kunne sitte på ett tog i 7 timer, så det toget kjørte sin veg. På søndag derimot, skulle jeg ta fly nedover. Slik ville jeg rekke å komme meg til skolen samme søndag, og dermed ikke få mere fravær. Slik ble det heller ikke. På bussturen som varte i to timer ble det jeg trodde var en plagsom hodepine, til noe jeg trodde var en voldsom migrene, til noe jeg skjønte var spinal hodepine. Så der satt jeg på bussen, kaldsvettende, like før jeg kom til å spy-kvalm, og så vondt i hodet at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg klarer ikke å beskrive det engang. Jeg er så sjokkert over hvor jævlig det faktisk var. Så når da bussen endelig kom fram til tr.heim hadde jeg bestemt meg for å skynte meg av bussen og løpe inn på dassen på trafikkterminalen for å spy. Men når jeg kom inn på dasset, så bare kollapset jeg. Synet mitt svikta, smertene var uutholdelige, og jeg synes virkelig synd på alle andre som har opplevd det samme.

Det som er greia, er at når man har spinalhodepine, så er det eneste som hjelper å legge seg ned. Men når jeg la meg ned, endte jeg opp med å få voldsomme smerter i ryggraden. Typ krampesmerter, bare at det ikke var krampe. Og smertene ble værre ettersom jeg rørte på meg. Så ikke klarte jeg å ligge, og ikke klarte jeg å sitte oppreist, og jeg satt å gråt og viste ikke hvor mye mer jeg kom til å klare. Prøvde å reise meg opp, men det funka jo ikke, for all form for ballanse var vekk. Awyeah! 

Så etter å ha ringt mamma, og at hu har ringt alle i tr.heim som vi kjenner, kom søskenbarnet mitt og tanta mi, og redda meg fra dasset. Ble kjørt hjem til Åsa (søskenbarnet mitt) hvor jeg fikk ligge på gjesterommet deres. Etter noen paracet og ibuxer, ble den ryggradvondten mere moderat, slik at jeg klarte å sovne. Neste dag var det å dra til st.Olavs. Der fikk jeg, etter maange timer med venting, beskjed om at jeg fikk ikke lov til å reise meg fra senga før minst 48 timer, med mindre jeg måtte på do. I tillegg skulle jeg ta noe som heter Fenazon Koffein ellerno. Smertestillende med koffein. Så som dere kan tenke dere.. å ligge i ro i en seng med masse kaffein i blodet.. heh. 

Nå er det over i allefall. Jeg har vært oppe fra senga i hele kveld, og har det helt topp. Annet enn at jeg er kvalm ^^  Awyeah! Så nå blir det å dra tilbake til skolen imorra. Gleder meg!

 

 



En mer alternativ måte og grille marsmallows på. Minst like koselig, tho! 

Jeg liker dette bildet jeg :c fornøyd. Utydelig, men se på de deilige lysene!


Halla, Inger! Hva skal vi? Jo! Vi skal gå 3000metern! awyea.







fra her og ned, er det Inger som har tatt bildene:



Og så mobilkamerabilde av fyrverkeri, for damn, det er bare så kul jeg er.


Og til slutt ett bilde av meg og pusen min. Meg og deg for alltid, pus. La oss flytte sammen, gifte oss.. og adoptere kattunger. xoxoxoxo

Og nå er jeg glad ^^ 

Oyeah

 

GUESS WHAT! JEG HAR LAKKERT NEGLENE MINE LISSAM, OH MY GOSH, IKNOW<33

 

Okei. Ehm, egentlig burde jeg vel øve til spansktentamen imorra, men igjen da.. hva skal jeg øve på? Jeg er så dårlig i språket at en time fra eller til ikke vil utgjøre en dritt. Da kan jeg heller lakkere neglene, og fundere over åssen farge jeg skal farge håret mitt til, mens jeg drømmer om å ligge i senga mi og sove. Og istedet for å sove, ender jeg opp med å planlegge å se ferdig en thriller jeg såg på i spansk-timen idag, men istedet ende opp med å høre på musikk, siden jeg ikke klarer å slå av musikken. Musikk er deilig. At én låt kan framkalle en hvilkensomhelst følelse, det forundrer meg. Åh! En ting til; poesi. Jeg tror jeg liker det. Vi leste et dikt i Norsk sistgang, hvor vi skulle tolke diktet, og ettersom jeg tolket det, gikk det opp for meg hva det egentlig betydde, og jeg fikk en sånn.. utrolig deilig følelse inni meg, samt selve stemningen over diktet, yeah. Jeg kan quote det her, og bare så det er sagt, det handler ikke nødvendigvis om kjærlighet. Nå skal du få tolke det dit du vil, men jeg har tolket det derhenn at det handler om to mennesker, og at man kan slippe noen mennesker nærme, men man må holde om det innerste, de innerste tankene, hemlighetene, den du er. Og at det er helt greit. Anyways, husk å les det to ganger, minst. 1-2-go.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram, 
var lova som gjalt oss to. 
Anten vi møttest tidt eller sjeldan 
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu 
når eg har stått litt og sett mot huset 
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant 
som no over knastrande grus 
og smile glad når du ser meg stå her, 
skal eg ha ein heim i mitt hus.

- Aslaug Vaa

 

Og en heller mere kjent forfatter, Edgar Allan Poe. Btw, boka Jeg skal vise dere frykten av Nicolaj Frobenius er helt fin å lese! :) 

 

Lo! Death has reared himself a throne 

In a strange city lying alone 

Far down within the dim West, 

Where the good and the bad and the worst and the best 

Have gone to their eternal rest. 

There shrines and palaces and towers 

(Time-eaten towers that tremble not!) 

Resemble nothing that is ours. 

Around, by lifting winds forgot, 

Resignedly beneath the sky 

The melancholy waters lie. 

No rays from the holy heaven come down 

On the long night-time of that town; 

But light from out the lurid sea 

Streams up the turrets silently- 

Gleams up the pinnacles far and free- 

Up domes- up spires- up kingly halls- 

Up fanes- up Babylon-like walls- 

Up shadowy long-forgotten bowers 

Of sculptured ivy and stone flowers- 

Up many and many a marvellous shrine 

Whose wreathed friezes intertwine 

The viol, the violet, and the vine. 

Resignedly beneath the sky 

The melancholy waters lie. 

So blend the turrets and shadows there 

That all seem pendulous in air, 

While from a proud tower in the town 

Death looks gigantically down. 

 

There open fanes and gaping graves 

Yawn level with the luminous waves; 

But not the riches there that lie 

In each idol's diamond eye- 

Not the gaily-jewelled dead 

Tempt the waters from their bed; 

For no ripples curl, alas! 

Along that wilderness of glass- 

No swellings tell that winds may be 

Upon some far-off happier sea- 

No heavings hint that winds have been 

On seas less hideously serene. 

 

But lo, a stir is in the air! 

The wave- there is a movement there! 

As if the towers had thrust aside, 

In slightly sinking, the dull tide- 

As if their tops had feebly given 

A void within the filmy Heaven. 

The waves have now a redder glow- 

The hours are breathing faint and low- 

And when, amid no earthly moans, 

Down, down that town shall settle hence, 

Hell, rising from a thousand thrones, 

Shall do it reverence. 

- Edgar Allan Poe

 

 

Mange forskjellige skrivestiler i en tekst er kult, yo. 

 

Og heeeelt til slutt, lover, dette er det siste: 

 

Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:
Det er ingen hverdag mer.

Fra Jeg vil hjem til menneskene, 1946, av Gunnvor Hofmo






Like woah! woah! woah! I have a dog?! What the holy fuq? Better' upload a dousin pictures of it then. Yessssss.



















ble neglene mine pene? ((((((((: 



Om du skulle lure på hvorfor noen av bildene er gule, røde, eller sånn regnbueting, så er det ikke fordi jeg har redigert de, slikt gidder jeg ikke. Men Fordi jeg har en del filter som er meget morsomme :3 Yepsipepsi. 





 

Så, for en deilig tørr vits: 

 

Hvorfor ble dykkerundervisninga avlyst?
- Svar: Fordi ingen dukket opp.

Ååå! Stemmer det

Siden jeg er så selvdigger, og må promotere meg selv på den internasjonalt berømte bloggen min, her: 

 

 

Les mer » Mai 2013 » April 2013 » Februar 2013
Kane Enak

Kane Enak

17, Kristiansund

Seriøst om meg? Jeg vet ikke... folk sier til meg, det de sier til alle andre også at vi kommer til å gjøre noe stort her i livet, men bare det å leve er stort. (Dessuten er det ikke rom for 7 milliarder presidenter/konger/qqqq) For en dame som vasker i en butikk, gjør noe stort for de som går der, de slipper å gå og vandre i skitt, og ekle lukter (andre enn de som kommer fra varene) så da burde vi takke denne damen. Men vil det da si, at jeg egentlig bare kommer til å bli vaskedame? Jeg, tror nok det.

Stikkord

Tids-løp

Siste tanke

Siste tilbakemelding

linker

Jeg anbefaler

hits pimp your myspace at Gickr.com